OM PROSJEKTET - THE PROJECT

FENOMENOLOGI

-det er tiden som skaper et rom-

 

PHENOMENOLOGY

-time creates space-

FENOMENOLOGI

 

"Gutta cavat lapidem non vi sed saepe cadendo"

-vannet graver i steinen, ikke med makt men ved å falle ofte-

 

 

 

Tematisk kretser den kunstneriske utforskningen omkring fenomenologi. Fenomen kommer fra det greske ordet fainomain og betyr "jeg viser meg". All forståelse har utgangspunkt i kroppen, og verden må erfares før den kan reflekteres over. Inspirert av tidens naturlige begrensning vil vi lage en serie utstillinger som oppstår og forsvinner. Materialene er kritt, blod og tusj.

 

All forståelse for omverdenen har utgangspunkt i kroppen. Bakgrunnen for prosjektet er tanker rundt hvordan kroppen er den primære kilden til erkjennelse. Prosjektet skal samle kunnskap omkring verden og mennesket som art.

 

Hvordan kan et sted fortelle historien om en landsdel?

Kan kunst påvirke den moderne omorganisering av erkjennelsen?

Kan materialet fortelle mer enn hva språket omfavner?

 

Gjennom en serie av utstillinger vil det oppstå en link til hvordan biologi, økonomi og filosofi er relatert til hverandre. Utstillingene vil ha til fellestrekk at de starter med det tomme gallerirommet. Døgnets timer i utstillingsperipden fordeles mellom kunstnerne slik at arbeidet blir en kontinuerlig performance frem mot utstillingens slutt. Ved den omsluttende handling å starte og avslutte med hvite vegger vil en ustoppelig vilje til å tenke nytt bli skapt. De performative handlingene skaper tid og rom gjennom bevegelse, og er inspirert av sosialantopologisk metode. Dette stedsspesifikk prosjektet har flere lag, både fenomenologisk, sosialt/institusjonelt eller diskursivt. Kan stedsspesifikk kunst bidra til å markere det relasjonelle aspektet ved stedserfaringen?

 

 

 

 

PHENOMENOLOGY

 

"Gutta cavat lapidem non vi sed saepe cadeno"

- the drop excavates the stone, not with force but by falling often-

 

 

Thematically the artistic exploration revolves around phenomenology. The word phenomenon comes from the Greek word fainomain, which means 'I show myself'. Everything we make sense about has a base in our bodies, and the world needs to be experienced before we can reflect upon it. Inspired by the phenomenon of times natural limitations we will make a series of exhibitions that appears and then disappears. The materials are white chalk, blood and black markers.

 

Everything we make sense about has a base in our bodies. The background for the project is thoughts on how our bodies are the primary source of acknowledgement. The project will gather information around the world on us humans as a species.

 

How can a town tell the story of a region?

Can art influence the modern reorganization of cognition?

Can a material tell more than what language can embrace?

 

Through a series of exhibitions there will emerge an understanding of how biology, economy and philosophy are related to each other. The exhibitions will have the commonalities with an empty gallery space. The hours of the day will be divided between the three artists so that the making of the art becomes a continuous performance through to the end of the exhibition. By an enclosing action - to begin and end with white walls - there will be a creation of an unstoppable determination to rethink. The performative actions create time and space through movement, this is inspired by a social-anthropological approach. This site-specific project has several layers: phenomenological, socially/institutionally and discursively. Can site-specific art contribute in highlighting the relational aspects of place experience?